Svenskene elsker gruver og vindmøller

Kronikk av Kjell Giæver, styreleder Energi i Nord, og Petter Bjørkli, klyngeleder Energi i Nord.

Kronikken ble først publisert på nordnorskdebatt.no.

Like før midtsommer var vi så heldig å delta på en studietur til Nord-Sverige. Før vi dro hadde vi hørt historier om investeringer på 1000 milliarder, hundrevis av nye vindmøller, gigantiske stålverk og hele byer som skulle rives og bygges opp på nytt for åpne nye gruver.

Dette måtte det jo bli tidens krangel mellom vekst og vern og kanskje enda flere historier om industri-luftslott.

I Norge er jo gruver og vindmøller selve oppskriften på krangel, motsetninger og negativitet. I Nord Sverige er det blitt til det motsatte. I Piteå bygger man Europas største vindpark og i Kiruna åpner man nye gruver og river husene til folk.

Hvorfor har vi ingen heiagjenger?

Så hvorfor elsker svenskene (ja, nesten alle) gruver, stålverk og vindkraft.

Svaret er egentlig ganske enkelt. Vindkrafta brukes til lokal industriutvikling, stålverk, batterifabrikk, hydrogenproduksjon og lokal samfunnsbygging, og gruva er selve samfunnet, uten gruva ikke noe stad eller by, ikke noe skole, ikke kulturhus, ikke flyplass, ingen sykehus. Jo da er det jo lett å forstå hvorfor svenskene heier på svarte hauger med jernmalm, byer som må rives og ett rekord antall vindmøller som ruver høyt over tretoppene i de svenske skoger, eller?

Er det ikke akkurat det samme vi skal gjøre i Norge? Hvorfor har vi ingen heiagjenger her hos oss. Er ikke vi opptatt av samfunnsbygging og lokale ringvirkninger?

Det er vel akkurat det vi er, og her ligger nok svaret på hvorfor motstanden i Norge er så stor.

Ja, vi vet at det samiske og arealkonfliktene med reindrifta er et kjernepunkt, også i Sverige, men la nå det ligge nå.

Kraft og industriløftet, eller bare kraftløftet?

I fjor sommer lanserte Regjeringen kraft- og industriløftet for Finnmark. En viktig driver for den beslutningen var elektrifiseringen og oppgradering av Hammerfest LNG. Fabrikken på Melkøya utenfor Hammerfest er Nord-Norges største industrianlegg både i verdiskaping og sysselsetting.

I tillegg til dette var økt nettkapasitet for større nye industrietableringer og mer nett for ny kraftproduksjon i store deler av fylket en viktig del av løftet fra Støre og Vedum.

Så hvorfor ikke samme jublende entusiasmen på vår side av grensen? Vi tror det ligger i at det ikke er en helhetlig plan, samfunn og folk flest tror det blir kun et kraftløft og ikke et industriløft.

Vindmøller blir bygd, urørt natur og beitemark blir til vindparker og kraften blir eksporter til andre områder. Gruver blir åpnet, deponi blir etablert og verdifulle mineraler og arbeidsplasser blir eksporter ut av landet.

Staten må vise vei

Om dette blir fasiten er det ingen som vet, men skal vi heiagjenger i Norge, ja da må staten ha en helhetlig plan på hvordan vi gjør begge deler samtidig og på en troverdig måte.

Et nytt kraftverk, eller ei ny 420v linje skal ikke bygges uten at by og bygd står igjen som vinnere.

Vindkraft må brukes lokalt, mineralet fra de nye gruvene må bli til edelt metal på nye grønne smelteverk bygd der naturressursene er. Hydrogen og ammoniakk som kommer fra våre unike vann og vindressurser må bidra til nye verdikjeder i Norge og kutt i klimagass utslipp.

Mye av vår nye vindkraft produksjon både på land og til havs vil gå til å videreutvikle petroleumsaktiviteten i Norge. Dette skaper verdier og arbeidsplasser i hele Norge, samtidig må også denne næringen på en helt ny måte ta del i og bli en direkte samfunnsbygger lokalt, gjerne som eier eller partner i nye verdikjeder.

Vi kan jo begynne med å lære av våre egne

I Norge har vi våre «egne» Kiruna, Luleå og Boden. Vi kan jo begynne med å lære av våre egne.

Vi anbefaler alle å ta en studietur til ei lita øy på Helgelandskysten. Lovund er et av Norges mest livskraftige øysamfunn. Grunnlaget for den positive veksten er et innovativt næringsliv, solide bedrifter og eiere som satser på hele samfunnet ikke bare neste kvartalsrapport. Her har man evnet å snu en negativ nærings- og befolkningsutvikling til vekst og optimisme, og når man i tillegg er blant de mest lønnsomme i sin klasse da bør det være en god grunn for å ta første ferge til øya i havgapet i nord for å lære hvordan heiagjenger skapes.

Så hva lærte vi på vår studietur til «det nye Norrland»? 

Jo, svenskene elsker sine nye vindmøller og sine skitne gruver, de elsker dem så mye at de vil bygge flere, og de er faktisk avhengige av dem for å leve det gode liv nå og inn i fremtiden.