Vi trenger havvind og den vil bli veldig lønnsom på sikt
Vi trenger havvind. Og det før 2030. Derfor er GoliatVIND et viktig prosjekt, skriver Gunnar Birkeland i denne kronikken.
Kronikk av Gunnar Birkeland, adm.dir. i Source Galileo Norge og styremedlem i Norwegian Offshore Wind.
Kronikken ble først publisert på Stavanger Aftenblads nettsider. Les også "Havind vil bli lønnsomt" av samme kronikkforfatter.
Tette kunnskapshull
Selv om klimaendringer er en av de største truslene for mange arter, og fornybar energi er en del av løsningen på dette problemet, er det viktig å anerkjenne at ingen energiproduksjon, heller ikke havvind, er konfliktfritt. Bjarne Jensen skriver at det fremdeles er store hull i kunnskapsgrunnlaget innen havvind. Det kan jeg være enig i. Nettopp derfor jeg mener at GoliatVIND er et viktig prosjekt for flytende havvind i Norge.
Regjeringen har en ambisjon om 30 GW havvind i Norge innen 2040. Elektrifisering med havvind er en gyllen mulighet for å få i gang mindre prosjekter før 2030, når Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er planlagt i drift. Slik kan vi tette kunnskapshull, samtidig som vi fremskynder utviklingen av norske leverandørkjeder og utvikler en ny eksportindustri.
Det betyr ikke at Energidepartementet (ED) tildeler konsesjoner uten ordentlige prosesser, eller at det hoppes over viktige ledd i konsekvensutredningen, slik Jensen insinuerer i sitt motsvar.
Med GoliatVIND-prosjektet søker vi om unntak for åpning av areal, slik det er hjemmel for i havenergiloven. Enkelt forklart betyr det at det ikke blir konkurranse om området, men at det tildeles GoliatVIND. Det kan ikke gjøres før ED har tatt stilling til et konsekvensutredningsprogram. Vi har sendt inn et slikt utredningsprogram, som er på høring ut januar. Først etter at ED har behandlet det, vil vi sende selve konsekvensutredningen og samtidig kunne søke konsesjon for prosjektet.
Slik blir havvind lønnsomt
Jensen skriver at vi skal installere turbinene allerede i år. Det er feil. Selve prosjektet starter i år, altså konsekvensutredninger, planlegging og arbeid med prosjektet. Selve turbinene vil ikke være i havet før i 2027/2028.
I GoliatVIND har vi en egen ressursgruppe som ledes av vår miljørådgiver. Gruppen består av faglige rådgivere fra ti ulike selskaper med ekspertise innen fugl, marint liv, resirkulering og sameksistens. De gir innspill i ulike saker og gjør utredninger på bestilling fra oss. Det vil hjelpe oss med å ta informerte beslutninger som ivaretar fugl, fiskeri og det marine miljøet. Målet er å fatte beslutninger som har minst mulig negativ påvirkning på omverdenen.
Grunnen til at Norge satser på havvind nå, er fordi man ser lønnsomheten i det lange løp. Jensen savner dokumentasjon på hvordan havvind vil bli lønnsomt, her kommer noen tall: Grundig kartlegging av Menon Economics viser at norske aktører kan sikre seg en markedsandel på mellom 5 og 14 prosent av det globale markedet for flytende havvind. Det betyr en potensiell inntjening på opptil 96 milliarder kroner innen 2050, utelukkende fra flytende havvind.
Havvind vil være en konkurransedyktig kilde i energimiksen med store vekstmuligheter. Det viser tall fra DNV fra oktober i fjor. Kostnader for bunnfast havvind har allerede gått ned. Med skalering og standardisering vil også kostnader for flytende havvind gå ned – en halvering mot 2050, ifølge DNV.
Hva skjer uten havvind?
Akkurat nå opplever havvind, som alle andre bransjer, store kostnadsøkninger, men det er gode grunner til å være optimistisk.
Hva skjer hvis vi ikke bygger havvind? Diskusjonene og påstandene er mange når det gjelder konsekvenser av havvind. Men hva om vi snur det på hodet, og heller spør hva som er konsekvensene hvis vi ikke bygger havvind?
Mange distriktsområder i Norge har fortsatt hjørnesteinsbedrifter som fungerer som bærebjelker for lokalsamfunnet. Disse er ofte kraftkrevende industri, som er avhengig av kraft som er forutsigbar og konkurransedyktig. I tillegg er det store planer om å bygge ny industri – som igjen vil kreve mer kraft. Realiteten er at vi i 2026 vil gå inn i et kraftunderskudd i Norge. Kraftløftet-rapporten viser at enkelte regionale områder opplever kraftunderskudd allerede i dag.
Kraftunderskudd er den store trusselen for norsk næringsliv og arbeidsplasser. Det er løsbart, men bare hvis vi handler nå. I verste fall kan bedrifter måtte legges ned eller flyttes ut av landet, man mister arbeidsplasser og folk må flytte fra distriktene fordi det ikke finnes jobber. Det er påfallende at vi ikke snakker mer om dette.
14. og 15. februar møtes havvindsbransjen fra hele landet i Bodø på Havblest. Les mer om konferansen her - Havblest 2024.
